Venstre spiller hardt

Faksimile: VG/DNFaksimile: VG/DN
I onsdagens VG (lenke) kan man lese at Trine Skei Grande og Venstre igjen er klare for kamp. Som et av to støttepartier til Høyre-FrP-regjeringen sier nå partilederen for Venstre at de er ferdige med å spille annenfiolin – de skal inn i regjeringen. Ikke nok med at de skal inn – de skal samtidig ha FrP ut.

Er de grønne røde eller blå?

I kjølvannet av kommunevalget 2015, hvor Miljøpartiet de Grønne fremstår som en av vinnerne, er det nå mange som spør seg: er de grønne røde eller blå? Selv påstår de at de er ”blokkuavhengige”, eller ”ingen av delene – vi er grønne”, men er dette legitime svar?

Bokanmeldelse: Naomi Klein maner til aksjon

Klein, Naomi (2014). This Changes Everything. London: Allen Lane.

Naomi Klein er et kjent navn for mange. Med bøker som No Logo (1999) og The Shock Doctrine (2007) har hun æren (eller skylden) for mange opphetede debatter om kapitalisme og den politiske høyresiden i USA. Nå er temaet et annet, men antagonistene de samme.

I This Changes Everything er hovedbudskapet til Klein at vi har kommet til et punkt i historien hvor status quo ikke lenger er en mulighet. Vi kan a) fortsette som før, men da vil vi endre miljøet og klimaet på en slik måte at våre, og spesielt kommende generasjoners, liv blir drastisk endret. Ellers kan vi b) forhindre klimaendringer og naturødeleggelser, men dette innebærer også en “endring av alt”. Dette fordi kapitalisme og frihandel ifølge Klein ikke vil være i stand til å stå for denne endringen. For å gjennomføre b) må vi endre hele vårt politisk-økonomiske system, og det er lett å være enig i at dette fremstår som en radikal endring.

Verdienes rangstige

Påskeferie, skiene på bena, sola i ansiktet, kakao på termosen og barna på full fart i løypa. Så hører du summingen. Først svakt. Summingen vedvarer, og dere lurer på hva det kan være. Lyden blir nå gradvis høyere, frem til en snøscooter suser forbi. Den friske luften erstattes med dunsten av eksos.

En upresis gjengivelse av valgkampens første partilederdebatt

Foto: NRK.noFoto: NRK.no

12. august 2012 - Første partilederdebatt - Arendal kulturhus

Hvordan tilnærme seg studiet av filosofer?

Når man studerer en filosof, er den rette innstillingen hverken heltedyrkelse eller forakt, men en form for hypotetisk sympati, helt til det er mulig å forstå hvordan det føles å tro på hans teorier. Først da skal den kritiske sansen fremtre, og denne skal så godt som mulig ligne på sinnstilstanden til en person som forkaster meninger han har hatt frem til dette tidspunktet. Forakt forstyrrer det første steget i denne prosessen, og heltedyrkelse det andre (Russell 1945).

En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Olav Hovda (12) ble påkjørt og drept. I flere dager har vi alle lurt på hvem som sto bak. De fleste antar nok at det var en eller annen form for uhell, men det er naturligvis svært lite akseptert å ikke melde seg når man forstår hva man har gjort.

"Vi har funnet bilen!", sier politiet, og mange tenkte nok at dette var ensbetydende med at saken nå var løst. Så vel er det dog ikke, med mindre politiet har flere bevis enn det de enn så lenge har vist. Problemet er at det er to potensielle sjåfører, og enn så lenge ser det ut til at politiet ikke vet hvem som kjørte. De to som nå er arrestert står muligens overfor et klart og tydelig tilfelle av fangenes dilemma.

Sitat: Hjerneforskning, belønning og straff

http://bit.ly/Q9fgZghttp://bit.ly/Q9fgZg

Hypotalamusen er også involvert i vår opplevelse av behag og ubehag. Dette faktum ble oppdaget ganske så tilfeldig. I 1953 gjennomførte psykologen James Olds et eksperiment for å undersøke effekten av elektrisk stimulering av en rottes reticulumsformasjon i mellomhjernen. En av elektrodene bommet på målet og ble ved en feiltagelse implantert i hypothalamusen. Olds merket at når denne rotten ble stimulert, gjentok den det den akkurat hadde gjort, som om den hadde blitt belønnet for denne adferden. Olds implanterte deretter elektroder i hypothalamusen i andre dyr og utsatte dem for varierte læringssituasjoner. Han fant da ut at også disse dyrene lærte og utførte handlinger for å motta det som åpenbart var en elektrisk belønning. Noen av rottene tråkket på en pedal opp til 5.000 ganger i løpet av en time for å motta denne elektriske belønningen, helt til de falt sammen av utmattelse (Passer & Smith 2004).

Perception - ny serie om en professor i nevrovitenskap

Nevrovitenskap (Neuroscience på Wikipedia)? Er ikke det litt på siden for spillteoretikere? Nei, ikke om man er interessert i hva som produserer og påvirker aktørers adferd/beslutninger (noe som bør være av en viss interesse).

Nevrovitenskap er tett forbundet med samfunnsvitenskap og adferdsvorskning gjennom feltet nevroøkonomi. Nedenfor kan dere se en trailer for serien, som handler om en schizofren professor i nevrovitenskap. Om serien er bra eller ei gjenstår å se, men dersom det er flere der ute som meg, vil det i alle fall være morsomt å se at populærkulturen er fascinert av spennende forskning! Etter å ha sett den første episoden kan det synes som om formatet på serien ligner noe på Numb3rs, der matematikk - og tidvis spillteori - var det gjennomgående temaet. (Den schizofrene professoren drar selvsagt også tankene mot John Nash, som vi så i filmen A Beatiful Mind.)

Billettpriser og mikroøkonomi

Faksimile: Aftonbladet.seFaksimile: Aftonbladet.se"Publikumsskandale!", skriker dagens svenske aviser (og de fleste andre hockeyinteresserte). "Jeg trodde vi skulle komme hjem til en hockeyfest...", sier sveriges stjerner, som skuffet innser at Sveriges åpningskamp i VM spilles for et halvfullt Globen.

Det som skulle være en hockeyfest i en av ishockeyens virkelig store nasjoner har altså blitt en diskusjon om skyhøye billettpriser og "hockeypamper" som ikke forstår folket som skulle komme på kamp. Hvordan kunne dette skje, og hvordan er prosessen når man fastsetter billettpriser? Dette er mikroøkonomiens område, og vi skal nå se meget raskt og overfladisk på hvordan arrangørene kan ha havnet i denne situasjonen.

Syndiker innhold