Hvordan forfremme til partner?

Et prestisjetungt konsulentfirma har en ordning der juniormedarbeidere jobber en periode i firmaet, og ved endt periode blir de enten forfremmet til partner eller bedt om å forlate firmaet. Blir man bedt om å forlate firmaet er dette åpenbart et signal om at man ikke ansees som god nok for det beste firmaet, og man er da nødt til å finne seg jobb i et mindre prestisjetungt firma.

Den åttesidige veien til troverdige bindinger

http://www.flickr.com/photos/geoffmc/3219895910http://www.flickr.com/photos/geoffmc/3219895910For at en binding (en strategisk handling som i realiteten fratar deg selv en viss handlefrihet) skal være effektiv, må den være troverdig. Dixit og Nalebuff (1991) legger frem 8 muligheter for å skape troverdighet:

  1. Skap, og bruk, et rykte for troverdighet
  2. Skriv kontrakter
  3. Kutt kommunikasjonslinjer
  4. Brenn broer bak deg
  5. Overlat utfall til tilfeldighetene
  6. Ta små steg
  7. Skap troverdighet gjennom samarbeid
  8. Bruk forhandlingsagenter

De to første punktene endrer spillets gevinster. Det blir mer kostbart å bryte sine bindinger om de er håndhevbare eller medfører tapt anseelse.

De tre neste (3-5) innebærer å endre dine egne handlingsalternativer.

Hvordan få kontroll over et selskap (uten å betale markedspris)?

Våre forutsetninger: Aktør A ønsker å få kontroll over - eller kjøpe hele - selskap Q. Aksjeprisen til selskap Q er ca. 100 kroner, men vi antar nå at aktør A må legge inn et åpent tilbud på et ubegrenset antall aksjer i selskapet for å få kontroll. Dersom en aksjonær får kontroll over 50% av aksjene har han rett til å gjøre selskapet privat og kjøpe de resterende aksjene til en "rettferdig markedspris".

Aktør A velger å sende ut et todelt tilbud, der han tilbyr 105 kroner for de første 50% av aksjene, og 90 kroner for de resterende.

Dersom eierne av 50% av aksjene slår til på tilbudet får disse 105 kroner for hver aksje. Aktør A kan så kjøpe ut de resterende for den laveste prisen i tilbudet (vi antar her at 90 kroner godkjennes som "rettferdig markedspris"). Dersom mindre enn 50% slår til får disse fortsatt 105 kroner for sine aksjer.

Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

USS John C. Stennis: http://bit.ly/yqK762USS John C. Stennis: http://bit.ly/yqK762Bakgrunn: USAs hangarskip USS John C. Stennis er for øyeblikket på vift - borte fra sin base i Persiabukta. Iran gjennomfører nå, som de fleste nok har fått med seg, en militærøvelse i nevnte bukt, hvor de skyter raketter og tøffer seg. At stater har militærøvelser for å vise hvor store og sterke de er er ingen nyhetssak, men følgende uttalelse fra Irans militærsjef Ataollah Salehi gjør situasjonen langt mer interessant:

- Vi har ingen intensjon om å repetere advarselen vår, og vi advarer kun én gang. Fiendens skip er blitt flyttet til Omanhavet på grunn av øvelsen vår. Vi anbefaler og insisterer på at dette krigsskipet ikke returnerer til Persiabukta, sa brigadegeneralen.

Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

http://bit.ly/uAmEaAhttp://bit.ly/uAmEaAEr du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Tapsaversjon er et element i Kahneman og Tverskys prospektteori, som går ut på at mennesker ikke er rasjonelle i tradisjonell forstand når de vurderer utfall som oppfattes som tap. Vi er mer følsomme for tap enn gevinst, og vil f.eks. legge uforholdsmessig mye vekt på et tap på 50 kr. kontra en gevinst på 50 kr. Ville du f.eks. gått inn i et veddemål der vi slår mynt eller kron, og du enten taper 75 kr. eller vinner 100 kr.? Svært mange ville velge å ikke ta et slikt veddemål, selv om den forventede nytten helt klart er positivt ($-(0,5*75)+0,5*100=12,5$).

Optimistiske forskere


Jeg har alltid vært av den oppfatning at forskning er et annet felt der optimisme er avgjørende for å oppnå suksess. Jeg har enda tilgode å møte en fremgangsrik forsker som mangler evnen til å overdrive betydningen av hva han eller hun gjør, og jeg tror at noen som mangler denne falske forestillingen om egen betydning vil gå under i møtet med gjentatte opplevelser av flerfoldige mindre møter med motgang og noen sjeldne suksesser - skjebnen til de fleste forskere (Kahneman 2011).

Eksperter eller algoritmer?


Hvorfor er eksperter underlegne algoritmer? [Mangfoldige studier har vist at enkle algoritmer er bedre til å predikere enn eksperter.] En grunn, som Meehl tror er rett, er at eksperter forsøker å være finurlige, tenke utenfor boksen og tar høyde for kompliserte kombinasjoner av trekk når de gjør sine prediksjoner. Kompleksitet kan virke nå og da, men det er en større sjanse for at det reduserer validiteten enn for at det øker den. ... De [ekspertene] føler at de kan overkjøre formelen fordi de har mer informasjon om tilfellet de vurderer, men som oftest tar de feil (Kahneman 2011)

Akademiker og glad i søtsaker? "Naturlig", sier forskning!

http://bit.ly/rHuEGChttp://bit.ly/rHuEGC

Den mest overraskende oppdagelsen Baumeister og hans gruppe gjorde, var, som han sier det, at idéen om mental energi er mer enn en simpel metafor. Nervesystemet bruker mer glukose enn de fleste andre delene av kroppen, og krevende mental aktivitet ser ut til å være kostbart i valutaen glukose. Når du er opptatt med vanskelig kognitivt fornuftsarbeid, eller holder på med en oppgave som krever selvkontroll, synker blodsukkeret ditt. Effekten er tilsvarende den en ser hos en idrettsmann som tømmer glukose-lagrene i musklene i løpet av en sprint. Den djerve implikasjonen av denne idéen er at effektene av ego-tømming [fenomenet der personer som er utsatt for hard kognitiv belastning viser svekket viljestyrke i ettertid] kan motarbeides ved å innta glukose. Baumeister og hans kollegaer har bekreftet denne hypotesen ved flere eksperimenter (Kahneman 2011).

Fristelser under kognitiv belastning


Flere psykologiske studier har vist at mennesker som utfordres av en kognitivt krevende oppgave, samtidig som de utsettes for en fristelse, oftere faller for fristelsen. Se for deg at du blir bedt om å huske syv siffer i ett eller to minutter. Du blir fortalt at dette er din førsteprioritet. Mens din oppmerksomhet er fokusert på sifrene blir du tilbudt å velge mellom to desserter: en syndig sjokoladekake og en dydig fruktsalat. Funnene fra disse studiene antyder at det er større sannsynlighet for at du velger sjokoladekaken når ditt sin er tynget av siffer. System 1 [det systemet som tar seg av all "automatisk tenkning" - intuisjon osv.] har sterkere innflytelse når System 2 [den delen av hjernen som kobles inn når vi må gjøre en bevisst innsats for å løse kognitive utfordringer] er opptatt - og System 1 er en godtegris (Kahneman 2011).

Russells råd om akademisk språkbruk

Dette leder meg til et forslag til de av mine lesere som er professorer. Jeg får lov til å bruke dagligdags engelsk fordi alle vet at jeg kunne brukt matematisk logikk dersom jeg ønsket det. Ta for eksempel utsagnet: "Noen mennesker gifter seg med deres avdøde kones søster". Jeg kan uttrykke dette med et språk som først blir forståelig etter flere år med studier, og dette gir meg frihet. Jeg anbefaler unge professorer å skrive sitt første verk med en språkbruk som kun gjør verket forståelig for de få innvidde. Når det er overstått, kan de senere si det de måtte ha å si med et språk "forståelig for folket" (Russell 2009).

Syndiker innhold