Fukuyama om teorier om politisk endring

En sparsommelig teori om politisk endring - i tråd med økonomenes teorier om økonomisk vekst - er etter min mening rett og slett en umulighet. Faktorene som driver utviklingen av enhver politisk institusjon er mangfoldige, komplekse og avhenger ofte av tilfeldige eller betingede hendelser. Enhver kausalfaktor man bruker som forklaring for en gitt utvikling er igjen forårsaket av forutliggende forhold som strekker seg bakover i tid i en endeløs regresjon (Fukuyama 2011).

Leserspørsmål: "Jeg finner ikke Nash-likevekten."

En leser har sendt inn et spørsmål som omhandler muligheten for å finne Nash-likevekten i forskjellige spill. Nash-likevekt forklares her, men leseren lurer på hvordan man kan finne Nash-likevekten i et spill lignende dette:

Dette eksempelet er det jeg har brukt under omtalen av blandede strategier, og mange vil kanskje se at dette dreier som om det kjente spillet sten, saks og papir. Dette spillet kjennetegnes ved at hver av de tre strategiene kan føre til seier, avhengig av hva motstanderen velger; ved like strategier blir det uavgjort.

Mill om muligheten for å føre bevis for endelige mål


Spørsmål om endelige mål kan ikke avgjøres med håndfaste bevis. Det som kan bevises å være godt, må være godt fordi det kan vises å være et middel for å nå noe alle godtar som godt uten bevis. Medisinfaget er bevist godt, ved at det fører til god helse; men hvordan kan vi bevise at helse er godt? Musikk er godt, av den grunn (blandt andre) at det fører til nytelse; men hvilket bevis kan vi føre for at nytelse er godt? (Mill 1987)

Mill snakker her om bevis i vitenskapelig forstand. Han går så vdere og hevder at vi kan presentere betraktninger som gjør det mulig å vurdere hvorvidt det er fornuftig å støtte eller forkaste en doktrine, "og dette tilsvarer bevis" (Mill 1987).

Russell om induksjon og deduksjon

Vi vil si oss enige i at Hr. Smith (f.eks.) er dødelig. Og vi kan også — upresist — si at vi vet dette fordi vi vet at alle mennesker er dødelige. Men, det vi egentlig vet er ikke at 'alle mennesker er dødelige'; vi vet i stedet noe à la 'alle mennesker født for mer enn ett hundre og femti  år siden er dødelige, og det samme gjelder nesten alle mennesker født for mer enn ett hundre år siden'. Dette er vår grunnlag for å si at Hr. Smith vil dø. Men dette resonnementet er en induksjon, ikke en deduksjon. Det har mindre slagkraft enn en deduksjon, og gir oss kun en sannsynlighet, ikke en sikkerhet. På den annen side gir det oss ny kunnskap, noe deduksjon ikke gjør. Alle de viktige slutningene utenfor logikk og ren matematikk er induktive, ikke deduktive; de eneste unntakene er jus og teologi, som begge utleder sine grunnleggende prinsipper fra en ubestridelig tekst - henholdsvis lovsamlingen og hellige skrifter (Russell 2009).

Schelling om bindinger i internasjonale forhandlinger

Når nasjonale representanter deltar i internasjonale forhandlinger, vel vitende om at det er mange forskjellige alternative utfall der resultatet avhenger av kjøpslåing, ser det ofte ut til at de etablerer en forhandlingsposisjon ved offentlige uttalelser - uttalelser som ytres med det formål å opphisse den hjemlige opinion slik at ingen innrømmelser tillates. Hvis man klarer å dyrke en bindende hjemlig opinion, og klarer å tydeliggjøre dette for motparter i forhandlingene, kan man sannsynliggjøre at ens utgangsposisjon også er ens "endelige" posisjon (Schelling 1980).

Gruppebeslutninger - Janis om 'gruppetenkning'

http://bit.ly/hDRguNhttp://bit.ly/hDRguN

I studier av sosiale foreninger og andre små grupper, har man ofte observert tilpasningspress. Når en medlem sier noe som synes å være i konflikt med gruppens normer, øker de andre medlemmene i gruppen kommunikasjonen med avvikeren drastisk. Forsøk på å påvirke avvikeren til å revurdere, eller tone ned, sine opponerende idéer fortsetter så lenge de fleste medlemmene i gruppen har håp om at det er mulig å overtale ham til å ombestemme seg. Dersom de ikke klarer dette etter gjentatte forsøk, senkes kommunikasjonen med avvikeren markant. Medlemmene begynner å ekskludere han - ofte subtilt i starten, men senere mer åpenlyst - for å gjenopprette enheten i gruppen. [...] På samme måte som medlemmene isolerer seg fra utenforstående kritikere som truer med å forstyrre gruppens enighet og fellesskapsfølelse, iverksetter de tiltak - ofte uten å være klar over det - for å motvirke den forstyrrende innflytelsen fra interne kritikere som angriper gruppens normer (Janis 1982).

Thomas Hobbes og rational choice


In some ways Hobbes's conception of what rationality consists in is still disturbingly modern; but he could scarcely be further from espousing a rational choice model for explaining most of human performance. The psychological groundwork for his explanatory model, if it were so expressed, would not be some form of optimization for any entity which, however quirky its tastes, at least could be trusted to behave as these made most appropriate. Rather, it would have to be a model of irrational (or at any rate non-rational) compulsion, implemented through a pretty whimsical process of judgement (Dunn 2010)

Popper - sentral vitenskapsteori på norsk

Den kritiske holdning, tradisjonen med fri diskusjon av teorier med det mål å oppdage deres svake punkter slik at de kan forbedres, dette er en rimelighetens of en fornuftens holdning. [...]

Ikke desto mindre er det logiske argumentets rolle, den rolle vi gir deduktiv logisk tenkning, av avgjørende betydning for den kritiske tilnærmelsen til problemet - ikke fordi det logiske argumentet tillater oss å bevise våre teorier eller å avlede dem fra observasjonsutsagn, men fordi det bare ved rent deduktive resonnementer er mulig for oss å oppdage innholdet i våre teorier, og således å kritisere dem effektivt (Popper 2007).

I boken "Kritisk Tenkning" (2007) får man et utvalg av Poppers tekster oversatt til norsk. Popper er en meget sentral figur innen vitenskapsteorien, og denne samlingen - utvalgt og oversatt av Jan M. Døderlein - anbefales til alle som har et ønske om å vite mer om vitenskapsteori og en meget betydningsfull historisk personlighet.

Spillteori i en innføringsbok om internasjonal politikk

Et av de fagfeltene der spillteori anvendes er Internasjonal politikk, et emne som ofte ligger under Statsvitenskap i norsk sammenheng. Jeg har her sett på John Baylis, Steve Smith og Patricia Owens' The Globalization of World Politics: An introduction to international relations (2011). Under omtalen av teoriretningen neoliberalisme (eller "liberal institusjonalisme" om man vil), omtales spillteori på følgende måte:

Helvete for de som fornekter Hume

Bertrand Russell har skrevet svært mange korte historier, og i en av dem formidler han et mareritt der drømmeren ser for seg et ganske så interessant helvete. Spesielt morsom er forklaringen av hvordan anti-Humeianere - tilhengere av induktiv metode - har det i dette helvetet:

Det finnes et spesielt smertefullt kammer, utelukkende bebodd av filosofer som har fornektet Hume. Disse filosofene - selv om de er i helvete - har ikke tilegnet seg visdom. De drives fremdeles av sin dyriske tilbøyelighet til induksjon. Men hver gang de har foretatt en induktiv slutning, falsifiseres den i det neste øyeblikk. Dette skjer dog kun i de første hundre årene av deres evige forbannelse. Etter det lærer de seg å forvente at en induktiv slutning vil falsifiseres, og dermed falsifiseres de ikke igjen før nok et århundre med logisk skjærsild har endret deres forventninger. For resten av evigheten fortsetter denne evinnelige overraskelsen - hver gang på et nytt og høyere logisk nivå (Russell 2009).

Syndiker innhold