Menneskets begrensede rasjonalitet - og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori - eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet.

Mennesker har for det første begrensede oppfattelses- og kalkulasjonsevner, noe som gjør det problematisk å anta at mennesker er perfekte rasjonalitetsmaskiner. Et annet problem man ofte møter innen økonomisk teori er antagelser om at aktører maksimerer profitt, lønn, forbruk e.l. Denne typen antagelser er ofte svært nyttige, men som realistiske og utfyllende beskrivelser av menneskets motivasjon kan de hevdes å ha klare mangler. Problemet med denne typen antagelser er jo at personer som ikke maksimerer en viss variabel kan ansees som irrasjonelle, selv om deres motiver og preferanser tilsier nettopp de handlingene de foretok. Hovedpoenget i denne sammenheng er at mennesker til stadighet viser seg å være "irrasjonelle" ut fra de idealene mange forskere har om rasjonalitet. Det er med andre ord svært viktig å forstå kildene til irrasjonell adferd, eller evt. reformulere våre rasjonalitetskrav slik at de stemmer overens med menneskets natur og menneskelig motivasjon.

Bertrand Russell om konger og prester


It might perhaps be admitted also that Cromwell had gone too far in cutting off the king's head but, broadly speaking, anything done against kings was to be applauded - unless, indeed, it were done by priests, like Becket, in which case one sided with the king (Russell 2009).


Man kan tenke seg at Thomas Hobbes ville vært veldig uenig når det gjelder konger, og svært enig når det gjelder prester...

Hobbes, lover og gutten som falt fra treet

http://www.flickr.com/photos/_ilkin_/2819569421http://www.flickr.com/photos/_ilkin_/2819569421Thomas Hobbes (1588-1679) er mest kjent som politisk filosof, men skrev i løpet av sitt lange liv (tidsalderen tatt i betraktning) om langt flere emner. Ett tema, som også fikk sin egen bok, er lovene. A Dialogue Between a Philosopher & a Student of the Common Laws of England (1971) ble gitt ut etter Hobbes' død, og er langt mindre lest enn hans politiske verker. Det er allikevel anbefalt lesning, da lov og rett er en svært sentral del av poltisk teori - så også Hobbes' filosofi.

Som Hobbes' andre verker, er også dette tidvis svært fornøyelig lesning; dialogene er svært stimulerende og det er godt skrevet. Boken er skrevet i dialogform, der Hobbes uttrykker seg gjennom en diskusjon mellom en student av loven og en filosof. Et yndet mål for Hobbes er Sir Edward Coke (1552-1634), en svært innflytelsesrik jurist som har tolket loven på måter Hobbes svært ofte sier seg uenig i.

Her følger et kort utdrag fra diskusjonen om forskjellige typer drap:

Prediksjoner og fortjeneste i moralsk forstand

http://www.flickr.com/photos/a03575/3632344397http://www.flickr.com/photos/a03575/3632344397I sin bok om de mange forskjellige begrunnelsene for verferdsstaten, diskuterer Robert Goodin (1988) temaet fortjeneste - det å fortjene noe. Grunnen til at dette kommer opp er at tilhengere av markedet ofte kritiserer velferdsstaten på følgende grunnlag: i markedet (dersom velfungerende) får man sjelden noe for ingenting. Man må gjøre noe for å tilegne seg det man ønsker/får. Når man så har gjort noe, fortjener man det man har fått.

Med en slik forståelse av fortjeneste er det opplagt en god grunn til å betvile det moralske grunnlaget for velferdsstaten. Ved omfordeling tar man det noen har fortjent, og gir det til noen som ikke har fortjent det. Ofte er det ikke engang mangel på handling som gjør at noen har mindre enn andre; man kan ofte hevde at de som er i vanskelige situasjoner er det på grunn av bevisst uklok adferd.

Et moralsk perpektiv på spill

http://www.flickr.com/photos/arnolouise/385318134http://www.flickr.com/photos/arnolouise/385318134Mye spillteori og økonomisk teori anser agenter som "rovdyr" som kun spiller for egen fordel. Det er imidlertid god grunn til å vurdere når slik adferd ikke er passende - eller moralsk forsvarlig. Robert E. Goodin (1988) omtaler fire prinsipper som er interessante i denne sammenheng:

First, it is thought wrong to play for advantage against other players who have renounced playing for advantage themselves. - Goodin 1988

Det er opplagt ansett som lite prisverdig å utelukkende søke egen vinning i samhandling med f.eks. venner eller sine kjære. I slike forhold har man tillit til hverandre, og forventer at motparten ikke vil utnytte en selv. Svært mye litteratur, spesielt innen eksperimentell økonomi og forskning på grunnlaget for samarbeid, diskuterer nettopp tillit som en grunnleggende forutsetning for å f.eks. unngå problemer i sosiale dilemmaer (f.eks. fangenes dilemma-situasjoner).

Spillteori på TV: Ultimatum-spillet i Numb3rs

Serien Numb3rs er ofte innom spillteori og andre matematiske teorier. Her forklares Ultimatum-spilltet:

Hva er poenget med økonomi?

Som en oppfølging til forrige sak om hvem som kan jobbe med økonomi, vil jeg dele en link til en god forelesning. Forelesningen "What's the point of economics?" ble holdt ved Cambridge University, og er tilgjengelig for alle via iTunes U (som forøvrig er en fabelaktig ressurs for alle som er interessert i å lære).

Link til forelesningen "What's the point of economics?"

Økonomi - for alle, eller kun de lærde?

http://bit.ly/c2EVOyhttp://bit.ly/c2EVOyJeg ønsker å anbefale en kort artikkel fra Ludwig von Mises Institute, som omhandler oppfatningen om at økonomi er nødt til å være så teknisk at ytterst få har forutsetninger for å si noe meningsfullt om faget. Artikkelen tar for seg uttalelser som den følgende:

Everyone understands that seismology is probably hard enough that one probably has little useful to say without first getting a PhD in it. The key is that macroeconomics, which involves aggregating the actions of millions to generate outcomes, where the constituents pieces are human beings, is probably every bit as hard. This is a message that would-be commentators just have to learn to accept. For my part, seventeen years after my first PhD coursework, I still feel ill at ease with my grasp of many issues, and I am fairly confident that this is not just a question of limited intellect. - Athreya 2010

Locke om den gode lærer

John Locke har skrevet mye, så også om utdanning og lærere. Interessant for de som fremdeles har lærere/forelesere er hans beskrivelse av den gode læreren:

Besides being well-bred, the tutor should know the world well: the ways, the humors, the follies, the cheats, the faults of the age he is fallen into and particularly of the country he lives in. These he should be able to show to his pupil as he finds him capable, teach him skill in men and their manners, pull off the mask which their several callings and pretenses cover them with, and make his pupil discern what lies at the bottom under such appearances that he may not, as inexperienced young men are apt to do if they are unwarned, take one thing for another, judge by the outside, and give himself up to show and the insinuation of a fair carriage or an obliging application [...] (Locke 1996)

Locke er også opptatt av at utdanning bør forberede individer til det virkelige liv:

Spillteori - verktøy eller verdiladet teori?

Hva er egentlig spillteori - et verdinøytralt verktøy eller en verdiladet teori som sier noe om hvordan mennesker bør handle? Dersom man ser på de vidt forskjellige antagelsene om aktørers motivasjon og preferanser som kan legges til grunn i spillteoretisk analyse, synes det opplagt at spillteori i det minste ikke er bundet til ett snevert sett med verdier. Man kan godt hevde at spillteori legger rasjonell adferd til grunn, men dersom man anvender en komplisert modell av mennesket, kan selv adferd som av en del økonomer og rational choice-teoretikere ansees som irrasjonell, forklares som rasjonell.

Syndiker innhold