økonomi

Hvordan få kontroll over et selskap (uten å betale markedspris)?

Våre forutsetninger: Aktør A ønsker å få kontroll over - eller kjøpe hele - selskap Q. Aksjeprisen til selskap Q er ca. 100 kroner, men vi antar nå at aktør A må legge inn et åpent tilbud på et ubegrenset antall aksjer i selskapet for å få kontroll. Dersom en aksjonær får kontroll over 50% av aksjene har han rett til å gjøre selskapet privat og kjøpe de resterende aksjene til en "rettferdig markedspris".

Aktør A velger å sende ut et todelt tilbud, der han tilbyr 105 kroner for de første 50% av aksjene, og 90 kroner for de resterende.

Dersom eierne av 50% av aksjene slår til på tilbudet får disse 105 kroner for hver aksje. Aktør A kan så kjøpe ut de resterende for den laveste prisen i tilbudet (vi antar her at 90 kroner godkjennes som "rettferdig markedspris"). Dersom mindre enn 50% slår til får disse fortsatt 105 kroner for sine aksjer.

Menneskets begrensede rasjonalitet - og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori - eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet.

Mennesker har for det første begrensede oppfattelses- og kalkulasjonsevner, noe som gjør det problematisk å anta at mennesker er perfekte rasjonalitetsmaskiner. Et annet problem man ofte møter innen økonomisk teori er antagelser om at aktører maksimerer profitt, lønn, forbruk e.l. Denne typen antagelser er ofte svært nyttige, men som realistiske og utfyllende beskrivelser av menneskets motivasjon kan de hevdes å ha klare mangler. Problemet med denne typen antagelser er jo at personer som ikke maksimerer en viss variabel kan ansees som irrasjonelle, selv om deres motiver og preferanser tilsier nettopp de handlingene de foretok. Hovedpoenget i denne sammenheng er at mennesker til stadighet viser seg å være "irrasjonelle" ut fra de idealene mange forskere har om rasjonalitet. Det er med andre ord svært viktig å forstå kildene til irrasjonell adferd, eller evt. reformulere våre rasjonalitetskrav slik at de stemmer overens med menneskets natur og menneskelig motivasjon.

Hva er poenget med økonomi?

Som en oppfølging til forrige sak om hvem som kan jobbe med økonomi, vil jeg dele en link til en god forelesning. Forelesningen "What's the point of economics?" ble holdt ved Cambridge University, og er tilgjengelig for alle via iTunes U (som forøvrig er en fabelaktig ressurs for alle som er interessert i å lære).

Link til forelesningen "What's the point of economics?"

Økonomi - for alle, eller kun de lærde?

http://bit.ly/c2EVOyhttp://bit.ly/c2EVOyJeg ønsker å anbefale en kort artikkel fra Ludwig von Mises Institute, som omhandler oppfatningen om at økonomi er nødt til å være så teknisk at ytterst få har forutsetninger for å si noe meningsfullt om faget. Artikkelen tar for seg uttalelser som den følgende:

Everyone understands that seismology is probably hard enough that one probably has little useful to say without first getting a PhD in it. The key is that macroeconomics, which involves aggregating the actions of millions to generate outcomes, where the constituents pieces are human beings, is probably every bit as hard. This is a message that would-be commentators just have to learn to accept. For my part, seventeen years after my first PhD coursework, I still feel ill at ease with my grasp of many issues, and I am fairly confident that this is not just a question of limited intellect. - Athreya 2010

Syndiker innhold