adferdsøkonomi

Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

http://bit.ly/uAmEaAhttp://bit.ly/uAmEaAEr du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Tapsaversjon er et element i Kahneman og Tverskys prospektteori, som går ut på at mennesker ikke er rasjonelle i tradisjonell forstand når de vurderer utfall som oppfattes som tap. Vi er mer følsomme for tap enn gevinst, og vil f.eks. legge uforholdsmessig mye vekt på et tap på 50 kr. kontra en gevinst på 50 kr. Ville du f.eks. gått inn i et veddemål der vi slår mynt eller kron, og du enten taper 75 kr. eller vinner 100 kr.? Svært mange ville velge å ikke ta et slikt veddemål, selv om den forventede nytten helt klart er positivt ($-(0,5*75)+0,5*100=12,5$).

Menneskets begrensede rasjonalitet - og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori - eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet.

Mennesker har for det første begrensede oppfattelses- og kalkulasjonsevner, noe som gjør det problematisk å anta at mennesker er perfekte rasjonalitetsmaskiner. Et annet problem man ofte møter innen økonomisk teori er antagelser om at aktører maksimerer profitt, lønn, forbruk e.l. Denne typen antagelser er ofte svært nyttige, men som realistiske og utfyllende beskrivelser av menneskets motivasjon kan de hevdes å ha klare mangler. Problemet med denne typen antagelser er jo at personer som ikke maksimerer en viss variabel kan ansees som irrasjonelle, selv om deres motiver og preferanser tilsier nettopp de handlingene de foretok. Hovedpoenget i denne sammenheng er at mennesker til stadighet viser seg å være "irrasjonelle" ut fra de idealene mange forskere har om rasjonalitet. Det er med andre ord svært viktig å forstå kildene til irrasjonell adferd, eller evt. reformulere våre rasjonalitetskrav slik at de stemmer overens med menneskets natur og menneskelig motivasjon.

En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

http://www.flickr.com/photos/lorenia/3846731100/sizes/l/http://www.flickr.com/photos/lorenia/3846731100/sizes/l/To fagfelt som ofte anvender (og anvendes innen) spillteori er adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi. Begge feltene har opplevd økende popularitet i nyere tid, men gjør de, og er de egentlig like?

Mange kan nok ha blitt forledet til å tro at de egentlig er ganske så like, siden man i 2002 ga nobelprisen i økonomi til Daniel Kahneman og Vernon L. Smith - en adferdsøkonom (Kahneman) og en eksperimentell økonom (Smith).

George Loewenstein skrev i 1999 en artikkel om de to to fagfeltene, der hans formål er å tydeliggjøre skillet mellom de to fagfeltene, samt å problematisere visse forhold ved eksperimentell økonomi. For eksisterende lesere, og med artikkelens vinkling i bakhodet, kommer det neppe som noen overraskelse at Loewenstein er en adferdsøkonom.

Eksotiske preferanser (og akademia)

[T]he standard assumption in economics is that people care more about the present than the future, which implies that they should put off unpleasant tasks and overindulge their immediate appetites. [...] But the preferences that conventional economists view as exotic shed light on important aspects of what is actually very ordinary behavior.

Syndiker innhold