induksjon

Russell om induksjon og deduksjon

Vi vil si oss enige i at Hr. Smith (f.eks.) er dødelig. Og vi kan også — upresist — si at vi vet dette fordi vi vet at alle mennesker er dødelige. Men, det vi egentlig vet er ikke at 'alle mennesker er dødelige'; vi vet i stedet noe à la 'alle mennesker født for mer enn ett hundre og femti  år siden er dødelige, og det samme gjelder nesten alle mennesker født for mer enn ett hundre år siden'. Dette er vår grunnlag for å si at Hr. Smith vil dø. Men dette resonnementet er en induksjon, ikke en deduksjon. Det har mindre slagkraft enn en deduksjon, og gir oss kun en sannsynlighet, ikke en sikkerhet. På den annen side gir det oss ny kunnskap, noe deduksjon ikke gjør. Alle de viktige slutningene utenfor logikk og ren matematikk er induktive, ikke deduktive; de eneste unntakene er jus og teologi, som begge utleder sine grunnleggende prinsipper fra en ubestridelig tekst - henholdsvis lovsamlingen og hellige skrifter (Russell 2009).

Popper - sentral vitenskapsteori på norsk

Den kritiske holdning, tradisjonen med fri diskusjon av teorier med det mål å oppdage deres svake punkter slik at de kan forbedres, dette er en rimelighetens of en fornuftens holdning. [...]

Ikke desto mindre er det logiske argumentets rolle, den rolle vi gir deduktiv logisk tenkning, av avgjørende betydning for den kritiske tilnærmelsen til problemet - ikke fordi det logiske argumentet tillater oss å bevise våre teorier eller å avlede dem fra observasjonsutsagn, men fordi det bare ved rent deduktive resonnementer er mulig for oss å oppdage innholdet i våre teorier, og således å kritisere dem effektivt (Popper 2007).

I boken "Kritisk Tenkning" (2007) får man et utvalg av Poppers tekster oversatt til norsk. Popper er en meget sentral figur innen vitenskapsteorien, og denne samlingen - utvalgt og oversatt av Jan M. Døderlein - anbefales til alle som har et ønske om å vite mer om vitenskapsteori og en meget betydningsfull historisk personlighet.

Helvete for de som fornekter Hume

Bertrand Russell har skrevet svært mange korte historier, og i en av dem formidler han et mareritt der drømmeren ser for seg et ganske så interessant helvete. Spesielt morsom er forklaringen av hvordan anti-Humeianere - tilhengere av induktiv metode - har det i dette helvetet:

Det finnes et spesielt smertefullt kammer, utelukkende bebodd av filosofer som har fornektet Hume. Disse filosofene - selv om de er i helvete - har ikke tilegnet seg visdom. De drives fremdeles av sin dyriske tilbøyelighet til induksjon. Men hver gang de har foretatt en induktiv slutning, falsifiseres den i det neste øyeblikk. Dette skjer dog kun i de første hundre årene av deres evige forbannelse. Etter det lærer de seg å forvente at en induktiv slutning vil falsifiseres, og dermed falsifiseres de ikke igjen før nok et århundre med logisk skjærsild har endret deres forventninger. For resten av evigheten fortsetter denne evinnelige overraskelsen - hver gang på et nytt og høyere logisk nivå (Russell 2009).

Syndiker innhold