Kahneman

Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

http://bit.ly/uAmEaAhttp://bit.ly/uAmEaAEr du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Tapsaversjon er et element i Kahneman og Tverskys prospektteori, som går ut på at mennesker ikke er rasjonelle i tradisjonell forstand når de vurderer utfall som oppfattes som tap. Vi er mer følsomme for tap enn gevinst, og vil f.eks. legge uforholdsmessig mye vekt på et tap på 50 kr. kontra en gevinst på 50 kr. Ville du f.eks. gått inn i et veddemål der vi slår mynt eller kron, og du enten taper 75 kr. eller vinner 100 kr.? Svært mange ville velge å ikke ta et slikt veddemål, selv om den forventede nytten helt klart er positivt ($-(0,5*75)+0,5*100=12,5$).

Optimistiske forskere


Jeg har alltid vært av den oppfatning at forskning er et annet felt der optimisme er avgjørende for å oppnå suksess. Jeg har enda tilgode å møte en fremgangsrik forsker som mangler evnen til å overdrive betydningen av hva han eller hun gjør, og jeg tror at noen som mangler denne falske forestillingen om egen betydning vil gå under i møtet med gjentatte opplevelser av flerfoldige mindre møter med motgang og noen sjeldne suksesser - skjebnen til de fleste forskere (Kahneman 2011).

Eksperter eller algoritmer?


Hvorfor er eksperter underlegne algoritmer? [Mangfoldige studier har vist at enkle algoritmer er bedre til å predikere enn eksperter.] En grunn, som Meehl tror er rett, er at eksperter forsøker å være finurlige, tenke utenfor boksen og tar høyde for kompliserte kombinasjoner av trekk når de gjør sine prediksjoner. Kompleksitet kan virke nå og da, men det er en større sjanse for at det reduserer validiteten enn for at det øker den. ... De [ekspertene] føler at de kan overkjøre formelen fordi de har mer informasjon om tilfellet de vurderer, men som oftest tar de feil (Kahneman 2011)

Akademiker og glad i søtsaker? "Naturlig", sier forskning!

http://bit.ly/rHuEGChttp://bit.ly/rHuEGC

Den mest overraskende oppdagelsen Baumeister og hans gruppe gjorde, var, som han sier det, at idéen om mental energi er mer enn en simpel metafor. Nervesystemet bruker mer glukose enn de fleste andre delene av kroppen, og krevende mental aktivitet ser ut til å være kostbart i valutaen glukose. Når du er opptatt med vanskelig kognitivt fornuftsarbeid, eller holder på med en oppgave som krever selvkontroll, synker blodsukkeret ditt. Effekten er tilsvarende den en ser hos en idrettsmann som tømmer glukose-lagrene i musklene i løpet av en sprint. Den djerve implikasjonen av denne idéen er at effektene av ego-tømming [fenomenet der personer som er utsatt for hard kognitiv belastning viser svekket viljestyrke i ettertid] kan motarbeides ved å innta glukose. Baumeister og hans kollegaer har bekreftet denne hypotesen ved flere eksperimenter (Kahneman 2011).

Fristelser under kognitiv belastning


Flere psykologiske studier har vist at mennesker som utfordres av en kognitivt krevende oppgave, samtidig som de utsettes for en fristelse, oftere faller for fristelsen. Se for deg at du blir bedt om å huske syv siffer i ett eller to minutter. Du blir fortalt at dette er din førsteprioritet. Mens din oppmerksomhet er fokusert på sifrene blir du tilbudt å velge mellom to desserter: en syndig sjokoladekake og en dydig fruktsalat. Funnene fra disse studiene antyder at det er større sannsynlighet for at du velger sjokoladekaken når ditt sin er tynget av siffer. System 1 [det systemet som tar seg av all "automatisk tenkning" - intuisjon osv.] har sterkere innflytelse når System 2 [den delen av hjernen som kobles inn når vi må gjøre en bevisst innsats for å løse kognitive utfordringer] er opptatt - og System 1 er en godtegris (Kahneman 2011).

Syndiker innhold