rasjonalitet

Rational choice forklart med én setning

Dersom en teoretiker kjenner en beslutningstagers mål, kan han forutsi hvilken handlinger som vil bli utført for å oppnå disse målene på følgende måte: (1) han kalkulerer seg frem til den fornuftigste fremgangsmåten for beslutningstageren å oppnå sine mål, og (2) han antar at denne fremgangsmåten vil bli valgt, siden beslutningstageren er rasjonell (Downs 1957).

Utøya-tragedien og motiver

Oppdatering 23.7, 22:00: Det har nå dukket opp et 1500 sider langt manifest og en YouTube-video som hevdes å være publisert av gjerningsmannen. Dersom dette er ekte gir det i mine øyne svært mye tyngde til "Økt eksponering for sine synspunkter" som et sannsynlig tungtveiende motiv.


En tragisk fredag er over, og i løpet av natten har tragedien vokst radikalt i omfang. Minst 84 personer drept på Utøya, 7 i Oslo.

Gruppebeslutninger - Janis om 'gruppetenkning'

http://bit.ly/hDRguNhttp://bit.ly/hDRguN

I studier av sosiale foreninger og andre små grupper, har man ofte observert tilpasningspress. Når en medlem sier noe som synes å være i konflikt med gruppens normer, øker de andre medlemmene i gruppen kommunikasjonen med avvikeren drastisk. Forsøk på å påvirke avvikeren til å revurdere, eller tone ned, sine opponerende idéer fortsetter så lenge de fleste medlemmene i gruppen har håp om at det er mulig å overtale ham til å ombestemme seg. Dersom de ikke klarer dette etter gjentatte forsøk, senkes kommunikasjonen med avvikeren markant. Medlemmene begynner å ekskludere han - ofte subtilt i starten, men senere mer åpenlyst - for å gjenopprette enheten i gruppen. [...] På samme måte som medlemmene isolerer seg fra utenforstående kritikere som truer med å forstyrre gruppens enighet og fellesskapsfølelse, iverksetter de tiltak - ofte uten å være klar over det - for å motvirke den forstyrrende innflytelsen fra interne kritikere som angriper gruppens normer (Janis 1982).

Thomas Hobbes og rational choice


In some ways Hobbes's conception of what rationality consists in is still disturbingly modern; but he could scarcely be further from espousing a rational choice model for explaining most of human performance. The psychological groundwork for his explanatory model, if it were so expressed, would not be some form of optimization for any entity which, however quirky its tastes, at least could be trusted to behave as these made most appropriate. Rather, it would have to be a model of irrational (or at any rate non-rational) compulsion, implemented through a pretty whimsical process of judgement (Dunn 2010)

Menneskets begrensede rasjonalitet - og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori - eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet.

Mennesker har for det første begrensede oppfattelses- og kalkulasjonsevner, noe som gjør det problematisk å anta at mennesker er perfekte rasjonalitetsmaskiner. Et annet problem man ofte møter innen økonomisk teori er antagelser om at aktører maksimerer profitt, lønn, forbruk e.l. Denne typen antagelser er ofte svært nyttige, men som realistiske og utfyllende beskrivelser av menneskets motivasjon kan de hevdes å ha klare mangler. Problemet med denne typen antagelser er jo at personer som ikke maksimerer en viss variabel kan ansees som irrasjonelle, selv om deres motiver og preferanser tilsier nettopp de handlingene de foretok. Hovedpoenget i denne sammenheng er at mennesker til stadighet viser seg å være "irrasjonelle" ut fra de idealene mange forskere har om rasjonalitet. Det er med andre ord svært viktig å forstå kildene til irrasjonell adferd, eller evt. reformulere våre rasjonalitetskrav slik at de stemmer overens med menneskets natur og menneskelig motivasjon.

Adam Smith og rasjonalitet

Adam Smith's actors in The Theory of Moral Sentiments are driven by an internal struggle between their impulsive, fickle and indispensable passions, and the impartial spectator. They weigh out-of-pocket costs more than opportunity costs, have self-control problems and are overconfident. They display erratic patterns of sympathy, but are consistently concerned about fairness and justice. They are motivated more by ego than by any kind of direct pleasure from consumption and, though they don't anticipate it, ultimately derive little pleasure from either.

Rasjonalitet og anstendig adferd

[…] I now want to question whether a person who enters into some kind of institutional activity, e.g. politics, should be considered fully rational if his preferences in no way reflect a respect for the commitments assumed by entering into that activity. Should not such preferences rather be considered an expression of deficient rationality or of an incomplete development of one's character as a rational being?

- Knut Midgaard (1998)

Steinalderhjertet og den moderne hjerne

It becomes ever increasingly clear to many students of man and of the contemporary scene that the crucial difficulty with which we are confronted lies in the fact that the development of man's intellectual capacities has far outstripped the development of his emotions. Man's brain lives in the twentieth century; the heart of most men lives still in the Stone Age. The majority of men have not yet acquired the maturity to be independent, to be rational, to be objective.

Grunnleggende terminologi 1

Først av alt er det interessant å påpeke hva et spill ($\Gamma$) er. I denne sammenheng kan dette defineres som en avgrenset situasjon med gitte spilleregler. Modelleringen av situasjonen vil i all hovedsak innebære en (ofte grov) forenkling av situasjonen for å gjøre de viktigste aspektene tydelig og forståelige.

Videre kan vi definere et alternativ($A$) som en mulig fremgangsmåte for spillerne. I sjakk vil altså alle lovlige trekk være en spillers valgmuligheter.

Syndiker innhold